Hva skjer med oss når informasjonen er (altfor) lett tilgjengelig?

Professor Tor W. Andreassen ved BI har skrevet et innlegg på bloggen sin med tittelen Vil de korte tanker ta over? I dette innlegget drøfter han blant annet om internett har gjort oss dummere. Han skriver for eksempel om hvordan folk nå til dags, spesielt ungdommen, er avhengige av å ha internett tilgjengelig til enhver tid. På hytteturer uten mobil eller pc får de både sorgreaksjoner, abstinenser og føler seg helt isolert. Jeg har selv utsatt meg selv for dette én gang… Og disse abstinensene han snakker om, er seriøse greier.

Andreassen nevner i sitt innlegg også Nicholas Carr, som har skrevet boken ”The Shallows” hvor Carr blant annet beskriver hvordan internetts presentasjonsform er med på å påvirke hjernen når den skal ta imot informasjon. Det at det hele tiden er så mye som kan distrahere oss når vi sitter foran en dataskjerm, som for eksempel linker og annonser, gjør at vi husker mye mindre av det vi har lest og derfor ikke får med oss så mye av innholdet.
I et innlegg (Does the Internet Make You Dumber?) som Nicholas Carr skrev til The Wall Street Journal om akkurat dette temaet, trekker han blant annet frem dette eksempelet:

“In one experiment conducted at Cornell University, for example, half a class of students was allowed to use Internet-connected laptops during a lecture, while the other had to keep their computers shut. Those who browsed the Web performed much worse on a subsequent test of how well they retained the lecture’s content.”

Grunnen til at jeg nevner dette eksempelet, er fordi jeg synes det er et godt eksempel, som illustrerer nettopp hvor ødeleggende internett kan være i visse sammenhenger. Annonser, linker, Facebook og andre fasiliteter som finnes på internett distraherer oss stadig vekk, og utfallet blir; vi leser mer, men får med oss mindre.
Jeg har selv merket dette mange ganger før, og faktisk bare i løpet av den tiden jeg har skrevet denne teksten her, har det både plinget på mobilen og på Facebooken min, og oppmerksomheten min har stadig blitt trukket mot andre (kanskje mer) spennende ting internett har å by på. Dette har både ført til at jeg har blitt ukonsentrert, og det har gjort at det har tatt mye lengre tid enn det egentlig ville tatt å skrive dette innlegget.

Men distraksjoner som svirrer i form av reklame og andre lenker på skjermen er ikke den eneste måten internett er med på å gjøre oss mennesker dumme. Internett og dets tilgjengelighet for alle og enhver har nok mye å si for hvor smarte folk ”gidder” å være lenger. Man har internett med seg hele tiden, til alle døgnets tider, overalt. Et lite klikk på mobilen og man kan finne ut av ALT. Hva man vil, når man vil, hvor man vil. Det er jo omtrent ikke noe vits lenger å huske ting eller prøve å briljere med kunnskap – alle kan jo finne ut av akkurat det samme på bare noen få sekunder (uten å ha mer kunnskap enn å kunne søke på Google!). Så sånn jeg ser på det kan man være smart i ”tradisjonell” forstand (vite ting selv om du er på hyttetur og isolert fra omverden og internett), og man kan være ”internett-smart” (dette sier seg vel egentlig selv..).

Folk vet ikke lenger så mye som de visste før, men igjen.. det er det jo ikke noe vits i heller lenger…

Linni :]

Reklamer

Hvor går grensen?

  •  Avisen iTromsø hadde tirsdag 1. juni 2010 en henvisning øverst på første side der det het: «Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap».Utsagnet var hentet fra prestestudent Erik Junge Eliassens Facebook-profil av en journalist som stod på vedkommendes venneliste…


Facebook er plassen hvor man kan finne igjen gamle venner, bli bedre kjent med nye venner, og plassen hvor man kan legge til folk man egentlig ikke kjenner, men som man bare vil ha som venn.. Hvor mange kjenner egentlig alle de har på vennelista si på Facebook? Er det virkelig noen som har så mange som 2000 venner? Tvilsomt. Så hvorfor skal man da stole på at det man legger ut forblir mellom deg selv og de vennene du har på facebook? Grensen mellom hva som er privat og offentlig blir i slike tilfeller ekstremt utydelig.

Etter min mening kan ikke noe man gjør på internett kalles privat. Legger man ut noe på Facebook, er det ikke lenger privat. Man poster ikke en status for at ingen skal se den. Jeg vil tro de fleste er klar over at de ikke sitter og skriver i sin private dagbok. Man vil som regel ha reaksjoner og kommentarer når man legger ut noe. Oppmerksomhet.
Det var jo nettopp dette Eirik Junge Eliassen ville ha da han blant annet skrev ”Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap” på Facebook-profilen sin. Han ville skape oppmerksomhet rundt en demonstrasjon som skulle holdes, og få folk med på den. Oppmerksomhet fikk han, men var det denne typen oppmerksomhet han ønsket…?

Facebook er ikke en plass hvor man skriver hemmelighetene sine. Man skriver, i full viten om at dette kan bli brukt og videresendt av alle som har tilgang til Facebook-profilen sin. Og det man skriver der burde man kunne stå for uansett. Hva er ellers vitsen med å skrive det?

«Senere slettet Eirik Junge Eliassen sitt innlegg på Facebook. Han påpeker at han står for alt på hans profil på Facebook – inkludert utsagnet om at det er en plass i helvete for israelittisk lederskap.»
– iTromsø

Hvis dette er noe han står for, hvorfor slettet han det da senere?

Et annet eksempel på en lignende sak som dette, var da Stella Mwangi vant den norske MGP-finalen, og varaordføreren i Aure i Møre og Romsdal, Rita Ormbostad kom med følgende utsagn på Facebook ” Skal kvesse meg et spyd og handle bongotrommer til Dusseldorf. Mulig jeg reiser til Afrika for å se finalen derfra, og da skal det spises gnu”, og dette senere ble snappet opp og gjengitt av aviser.
Hun beklaget selvfølgelig dette i ettertid, og sa at det hele bare var ment som en spøk. Greit nok det. Men når man er en offentlig person, må man da kunne forstå at slike ”spøker” som dette ikke hører hjemme på en plass som Facebook!

Så i bunn og grunn mener jeg at det man poster på Facebook ikke kan betraktes som privat. Men, privat eller ikke, det er stor forskjell på hvem det er som legger ut noe. Er det kongen eller er det en helt ”normal” person? Dette spiller en stor rolle. Hadde det vært meg som hadde skrevet det som Eliassen skrev på Facebook-profilen sin, hadde jeg mest sannsynligvis fått kommentarer fra vennene mine på Facebook, men det ville aldri endt opp på førstesiden av en avis. Derfor synes jeg det er viktig at den som poster noe tenker over hva slags konsekvenser det kan få. Er man en kjent person, OG i tillegg har journalist”venner” på Facebook…. – Burde man ha vett nok til i hvert fall å tenke seg om to ganger før man publiserer enkelte ting.

– Som man reder ligger man.

Linni :]


Internett – kommet for å bli!

Drømmer kan gå i oppfyllelse, og man kan være den man alltid har ønsket å være. Med bare noen få tastetrykk kan man bli hvem man vil. Høres det for godt ut til å være sant? Vel, det er kanskje ikke det. I hvert fall ikke om man har internett tilgjengelig.

Oppgaven denne uken gikk ut på å lese to kapitler av boken Code version 2.0, av Lawrence Lessig, og reflektere rundt tanker om internett nå og fremover…

På kun få år har internett virkelig skutt fart, og etter hvert har flere og flere begynt å bruke det. Det er et enormt spenn på hva folk bruker internett til, men én ting man ikke kan komme utenom når man snakker om det, er alle disse fantasispillene som florerer. Spill hvor man kan skape seg et liv som et ”cyberspace-menneske”, og leve som om det skulle være virkelig. Som Lessig skriver, er det (i 2006) antatt at mellom 20-30 millioner mennesker lever i disse verdenene (!) og tallet har nok steget kraftig siden den tid. Lessig nevner spesielt Second life-spillet som et av spillene hvor mennesker kan leve sine «dobbeltliv».

Second life - kanskje noens drøm endelig har blitt "virkelighet"?

Folk trenger ikke lenger gå ut døra for å treffe venner og bekjente; man kan møte dem som personer på dataskjermen sin. Hvordan vil det fremtidige internett bli? Et vanskelig spørsmål å svare på, ikke minst med tanke på i hvilken grad internett har forandret seg de siste årene og frem til i dag. Det finnes omtrent ikke en ting man ikke kan få kjøpt gjennom internett. Klær, møbler og elektroniske produkter er bare noen av de få tingene man kan sikre seg med kun noen enkle tastetrykk. Vil man i det hele tatt trenge å forlate huset sitt i fremtiden? Vil det være behov for vanlige butikker? Når vår generasjon, som bruker internett til alt og ingenting, blir ”den eldre generasjon” ser jeg ikke bort i fra at et internettsamfunn kan bli et virkelig scenario. Vi er jo så godt som vokst opp med denne måten å leve på, og vi forholder oss til internett hver dag. Har man ikke dataen tilgjengelig, har man alltid mobilen (selvsagt med internettilgang) tilgjengelig.
Ikke vet jeg… Men én ting jeg vet, er at vi går en spennende fremtid i møte!

Jeg hadde også tenkt til å nevne internett i forbindelse med fremtidige eksamener på skolen, da jeg kom over denne artikkelen. Jeg kan på mange måter si meg enig i at man skal få kunne bruke internett på eksamen og i andre sammenhenger innenfor skolen. Internett er jo noe vi alltid har tilgjengelig, og mest sannsynligvis også kommer til å ha tilgjengelig i lang tid fremover. Så hvorfor skal man da ikke kunne bruke de samme hjelpemidlene som man har når man kommer ut i det virkelige liv? Men på den annen side kan jeg også se problemene dette kan medføre, som for eksempel slappere elever -hvorfor gidde å lese pensum når man bare kan slå det opp på internett? Og faren for juks. Men en gang frem i tid, vil jeg nok tro at internett blir en selvfølge på eksamen.

Men, tilbake til spillets verden. Disse spillene kan virke harmløse, men er det ikke litt skremmende at enkelte mennesker faktisk ser på dette som et virkelig liv? Lever i denne verdenen flere timer om dagen? Kanskje i flere timer enn de ”lever” i den virkelige verden? Jeg for min del synes dette kan virke litt urovekkende, men igjen, så finnes det jo faktisk mye verre ting man kan bedrive over internett. Barneporno, rasisme og mobbing er bare noe av det enkelte mennesker bruker mye av tiden sin på. Det finnes fortsatt forum og kommentarfelt i nettaviser hvor man kan være anonyme. Og hvor enkelt blir det ikke da bare å slenge ut en stygg eller krenkende kommentar til noen? En del aviser har gått inn for at man for eksempel må logge inn via facebook-profilen sin for å kunne kommentere enkelte saker, noe som er med på å forminske drittslenging på nett. Jeg ser for meg at om få år er dette (eller ved bruk av andre måter å identifisere seg på) i bruk omtrent overalt på nettet, som et slags filter. Jeg ser i hvert fall for meg at det kommer til å bli mye vanskeligere å være anonym på internett. I hvert fall på offentlige chatte- og kommentarsider.

Enkelt og greit, jeg antar at internett kommer til å bli enda mer utbredt enn det er nå, og oppta mennesker i enda større grad. Kanskje vi til og med kommer til å leve kun gjennom datamaskinene våre i fremtiden. Det at jeg faktisk sitter og blogger om akkurat dette nå, sier sitt.

Linni :]


Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset, og hvordan skal jeg nå det målet?

Digital formidling er et fag som er veldig sentralt med tanke på hvordan dagens mediehverdag utvikler seg. På kun få år har de digitale mediene og måten formidlingen skjer på endret seg ekstremt. Blogging, facebook og twitter er blant mange andre sosiale medier veldig i vinden for tiden, og blogging er jo noe som vi skal utøve gjennom hele dette semesteret.
Med hensyn til dette tror jeg det kommer til å bli veldig interessant å lære mer om digital formidling, og få prøve ut hvordan det er å være på motsatt side av kommunikasjonsmodellen – altså være sender av et budskap fremfor å være mottaker.

Ut av dette kurset tror jeg at jeg vil få veldig mye ny og spennende kunnskap om hvordan budskapsformidling og kommunikasjon på nett foregår, og hvordan vi som lesere kan være med på å forandre og ta del i denne prosessen. Jeg ser også frem til å få et bedre innsyn i blant annet nettjournalistikk, og lære hvordan man skriver for nett sammenlignet med avis, samtidig som det skal bli spennende å se hvordan nettet og måten man bruker det til formidling av bl.a. informasjon, har forandret seg de siste årene.
Når vi kommer i mål med dette semesteret håper jeg at jeg har fått et bredere spekter av kunnskap når det kommer til nettopp dette med hvordan den digitale formidlingen foregår -og utøves på, og hvordan vi som ”vanlige mennesker” er med på å forandre den digitale hverdagen.

For å nå målene mine vil jeg først og fremst lese pensum, møte opp og være forberedt til forelesningene, og gjøre oppgavene som vi får utdelt.  Jeg tror også det å skrive blogg samt og lese andres blogger vil være veldig lærerikt, og kommer til å hjelpe meg med å nå målene mine.

– Linni :]