Takk for nå (- og på gjensyn?)

Akk, da var atter et semester omme, og med det avslutter jeg min bloggreise – i denne omgang. Faget digital formidling har gitt meg mange spennende og interessante utfordringer gjennom denne bloggen, og til tider også nokså krevende utfordringer.

I mitt første blogginnlegg skrev jeg at det skulle bli interessant å få prøve ut hvordan det er å være på motsatt side av kommunikasjonsmodellen, altså, hvordan det er å være sender av et budskap fremfor å være mottaker – som jeg på bloggfronten har vært frem til nå. Og med dette faget føler jeg virkelig at jeg har fått ordentlig innsikt i hvordan det er å være på sender-siden av kommunikasjonsmodellen, og jeg føler samtidig at jeg har blitt litt klokere på nettopp dette med blogging og hvordan det fungerer i praksis. Det at vi har fått forskjellige temaer som vi skulle reflektere over har på mange måter gjort at jeg har åpnet øynene for ting jeg ellers aldri ville tenkt på. Og jeg har fått mer kjennskap til hvor mektig internett faktisk er, og hvor mye makt sosiale medier egentlig har over oss..

Men selv om det har vært gøy å prøve ut blogging og formidle budskap på denne måten, synes jeg enkelte ting har vært litt krevende også. Jeg synes at mange av oppgavene har vært litt store, og det har derfor vært litt vanskelig til tider å skulle gi gode refleksjoner når innleggene må være såpass korte at de skal passe til bloggformatet. Så den største utfordringen for min del har vært det å gi gode besvarelser, samtidig som de skal være tilpasset en blogg, og kunne fenge ”bloggleseren”.

Målene som jeg satt meg i begynnelsen av semesteret synes jeg samsvarer godt med det jeg har oppnådd i dette faget. Og jeg føler at dette faget har svart til forventingene som jeg hadde på forhånd. I mitt første blogginnlegg skrev jeg ”Jeg ser også frem til å få et bedre innsyn i blant annet nettjournalistikk, og lære hvordan man skriver for nett sammenlignet med avis”. Dette punktet føler jeg var det mest sentrale i henhold til dette faget, og dette har jeg garantert fått et bedre innsyn i. Her har selvfølgelig bloggskrivingen spilt en stor rolle, det å utøve det selv og lære gjennom å faktisk gjøre det, har vært veldig lærerikt.

For øyeblikket vil jeg si meg ferdig med bloggskrivingen.

Det har både vært interessant og lærerikt, men samtidig også veldig tidkrevende. Og så lenge jeg ikke har blogging i verken skole- eller eventuelt jobbsammenheng, så vil jeg nok vie fritiden min til noe annet. Men skulle det plutselig dukke opp blogging innefor for eksempel jobbsammenheng en gang i fremtiden, hadde jeg i hvert fall følt meg godt utrustet til den oppgaven!

”For å nå målene mine vil jeg først og fremst lese pensum, møte opp og være forberedt til forelesningene, og gjøre oppgavene som vi får utdelt. Jeg tror også det å skrive blogg samt og lese andres blogger vil være veldig lærerikt, og kommer til å hjelpe meg med å nå målene mine.”

Dette avsluttet jeg mitt første blogginnlegg med, så jeg synes det vil være på sin plass å runde av dette siste blogginnlegget også med dette. Det å kunne se tilbake på dette, og se at jeg har nådd målene mine ved faktisk å følge den ”bruksanvisningen” jeg lagde før jeg begynte, ser jeg på som en liten bragd i seg selv. 🙂

– Linni :]

Advertisements