Kony 2012

Kony 2012 har fått stor suksess på kort tid.
hjemmesiden til «invisible children» som er organisasjonen bak filmen, kan man lese hva dette populære fenomenet dreier seg om, og hvordan man kan bidra for å hjelpe. Og for den mindre leselystne:


En av grunnene til at Kony-kampanjen har fått så mye oppmerksomhet tror jeg er fordi dette er noe virkelig, noe som skjer i verden i dag, i dette øyeblikk. Forferdelig ting som skjer en plass på kloden med mennesker som ikke har gjort noe galt. Og folk bryr seg når ting som dette skjer, og derfor vil de dele det med så mange som mulig, for å få stoppet dette så fort som mulig.
Det at denne videoen, som nå har bikket over 85 millioner visninger har blitt så enormt populær, er garantert at videoen spiller så mye på følelser som den gjør. Jason Russel (grunnleggeren av «invisible children»), som har laget filmen, har bevisst brukt de virkemidlene som han har brukt for å gjøre filmen populær, og gjøre Kony kjent. I perioden med en gang filmen kom ut på youtube, var det umulig å unngå å få vite om den. Alle snakket om den, og alle på Facebook delte den med det samme de hadde sett den, og på denne måten spredde den seg ekstremt fort.

Noe av det som har gjort filmen til en slik suksess som den har blitt er som sagt at den spiller på følelser. Folk som ser den blir både rørt, irriterte, oppgitte, sinte og lei seg. At noe sånt skjer i verden i dag, er for de fleste helt uforståelig og forferdelig, og folk vil derfor hjelpe med å få stoppet dette så fort som mulig. Og hvordan hjelpe til med å gjøre dette? Spre budskapet!

I løpet av den halvtimes lange filmen kommer vi både tett inn på de menneskene som blir utsatt og berørt av Konys handlinger, og vi kommer nær områdene hvor dette finner sted. Vi møter Jacob, som vi følger gjennom hele filmen, som bor i et av disse områdene i Uganda.
Det at vi følger en spesiell person som har blitt berørt av dette (Jacob mistet broren sin på grunn av Kony) gjør at vi får medfølelse med han, og igjen – ønsker å spre filmen videre for å hjelpe Jacob, og menneskene som har det på samme måte som han.Jeg plukket også opp et par ting som ble sagt i filmen, som jeg tror kan ha mye av æren for at folk har spredd rundt seg med denne filmen så enormt fort. Uttalelser som:

“The problem is, 99 percent of the planet doesn’t know who he is. If they knew, Kony would have been stopped long ago”

og

“but in order for the American advisors to be there, the US government has to deploy them. They’ve done that, but if the government doesn’t believe that people care about arresting Kony, the mission will be cancelled. In order for the people to care, they have to know, and they will only know, if Kony’s name is everywhere”

gjør at folk føler de må få ut budskapet så fort som mulig. Det sies også at filmen vil forsvinne 31. desember 2012, så det er altså en frist for å få delt den, og få stoppet Kony. Her er det ingen tid å miste. Del!

Jeg tror heller ikke det at Russel har brukt sønnen sin i filmen, har gjort denne filmen noe mindre populær. Hver gang jeg har hørt noen snakke om filmen har de bestandig nevnt hvor søt sønnen er når han beskriver det som Kony gjør, som trist, eller når han helt på tampen av filmen sier at han vil bli som faren sin når han blir stor. Man ser annerledes på ting når et barn prater om dem, og i hvert fall når det dreier seg om alvorlige ting som dette. Men var det etisk riktig at Russel brukte sønnen sin i videoen? Dette er et meget omdiskutert spørsmål, som det er vanskelig å sette en fasit på.

Og hva kan man lære av en slik kampanje?
Det er alltid vanskelig å vite hva som er sant, og hva som ikke er sant når ting blir spredd på internett på denne måten. Hvilke holdepunkter har man for å vite om dette virkelig er sant? Man må alltid være kritisk når man ser slike ting som dette, og ikke være naiv og sluke alt som sannhet.
Jeg tror ut fra akkurat denne kampanjen kan man lære hvilken kraft og makt internett har, og hvilke enorme krefter man setter i gang om man bruker de riktige virkemidlene og virkelig får ordentlig drivkraft i det. Kun ved hjelp av internett har denne kampanjen gått verden rundt, og det er når man ser ting som dette, at man virkelig forstår hvor lett internett har gjort det for oss å spre noe man ønsker omverdenen skal se. Sannhet eller ei…

-Linni :]

Reklamer

Sosiale medier – det nytter!

På bakgrunn av Westher Andersens artikkel og de nevnte pensumsartiklene samt eventuelle andre referanser du måtte ha skal du skrive en refleksjon rundt nytteverdien av sosiale medier. Du velger selv om du tar utgangspunkt i personlig nytte for den enkelte, eller om du heller diskuterer nytteverdien for en bedrift, organisasjon eller samfunnet i stort. Bruk gjerne eksempler.

Jeg har valgt å konsentrere meg om sosiale mediers nytteverdi i henhold til bedrifter/organisasjoner.
God lesning! 🙂

For bedrifter og organisasjoner kan de sosiale mediene både bringe med seg positive og negative sider. Nå til dags er det veldig mange som er ”avhengige” av Facebook, Twitter og andre sosiale medier, som Westher Andersen skriver om i denne artikkelen. Han skulle altså gå en uke uten både Twitter og Facebook, og syntes til å begynne med at dette var veldig vanskelig. Han følte ”abstinensene” skriver han. Men dette fikk han også til å se litt annerledes på bruken av disse sosiale mediene. Han fikk et nytt syn hva angår hvor mye tid folk faktisk bruker på dette, selv når de er sammen med andre mennesker i sosiale settinger. Og dette stemmer jo faktisk. Hvor mange av oss har ikke vært med folk som til stadighet ”bare må sjekke facebooken sin”, eller til og med er den personen selv..?

Ut i fra det forrige punktet tenker jeg at sosiale medier for bedrifter kan ha en negativ effekt. Bare tenk hvor mye tid som går med på når for eksempel de ansatte er innom Twitter, Facebook eller et av de andre sosiale mediene som de er medlem av. Eller hvor mye tid og ressurser det går for en bedrift, som har sosiale medier som en av sine plattformer for kundene eller brukerne sine. Man må til stadighet oppdatere, svare på eventuelle spørsmål og poste nye innlegg eller statuser. Har en bedrift en Facebookside er det viktig å holde den aktiv, ellers gidder jo ikke folk å gå inn på den..

Men likevel, så tror jeg sosiale medier har en større positiv effekt, enn negativ, med tanke på bedrifter og organisasjoner. De sosiale mediene bidrar i stor grad til at bedrifter/organisasjoner kan nå ut til et enda større antall mennesker. Både på blant annet Twitter og Facebook kan man følge dem, og dermed kan de få ut beskjeder og lignende, kjapt og til tusenvis (millioner) av mennesker på en gang. Hvor mye mer effektivt er det ikke å poste ”Kom til bla bla bla klokken 18:00 i morgen” fremfor for eksempel å skulle sende en lapp i posten? Og i så tilfelle, hvem hadde giddet å lese den lappen? Og hvordan skulle man husket at dette nettopp skulle skje den dagen, når man ikke blir minnet på det via Facebook?

For som vi alle vet er de fleste avhengig av i hvert fall å måtte sjekke Facebook/Twitter minst én gang om dagen, og dermed har det stor nytteverdi for bedrifter eller organisasjoner å kunne sende ut beskjeder på en enkel måte som dette. Og selv om det krever en smule kunnskap for å kunne klare å mestre de sosiale mediene, for eksempel poste en status eller lage et arrangement på Facebook, sitter de fleste av oss inne med denne grunnleggende kunnskapen fra ”fritidsbasis”. Dette blir da positivt for bedrifter som ønsker å benytte seg av sosiale medier. Det finnes jo faktisk noen kroner å spare på dette, med tanke på opplæringen av det grunnleggende og slikt.

En annen litt annerledes grunn til at sosiale medier kan ha større nytteverdi enn «unytteverdi» (for sjefen vel og merke) er at sjefene eller lederne i bedriftene kan ha litt mer kontroll over hva de ansatte som de er venner med på Facebook egentlig gjør – både i arbeidstiden og utenom. ”Koser meg på hytta i det fine været”, kan fort bli en farlig status om sjefen ser det, og man tilfeldigvis er sykemeldt og skulle holdt sengen for tiden…

Og for de som skulle være ekstra interesserte; her har dere noen funfacts om sosiale medier! 😉

-Linni :]


Gamification

“Gamification typically involves applying game design thinking to non-game applications to make them more fun and engaging”
http://gamification.org

”Gamification” handler altså om å bruke forskjellige spillteknikker, for å engasjere folk og for å tilegne seg kunnskap på en mer spennende og interessant måte.
Ja, hvem synes vel ikke det er gøyere å engasjere seg i noe, hvis man selv kan delta, og spesielt hvis man kan konkurrere mot andre brukere? Alle elsker jo å vinne!

Jeg personlig har stor tro på gamification, og tror dette er et fenomen som bare kommer til å vokse seg større og større. Det finnes vel omtrent ikke noe som ikke kan knyttes opp mot dette. Alt fra fotobokser som belønner deg for å holde fartsgrensen, til biler hvor du må spenne fast sikkerhetsbeltet for å kunne bruke bilens underholdningselementer. For eksempel tv for barna i baksete (videoen under).

Alt for å gjøre folk mer engasjert i forskjellige ting, og i noen tilfeller, gjøre livet litt mer spennende.

Jeg husker selv for en god del år siden da nettsamfunnet ”Nettby” var et av de mest populære sosiale nettverkene her i landet. Alle hadde en konto, og det var på mange måter en ”konkurranse” om å være den mest aktive. Man ble premiert med en tittel etter hvor aktiv man var, fra å være ekstremt aktiv og bli kronet ”borgermester” til å være mindre aktiv og bare få tittelen ”uteligger”. Alle kunne se disse titlene, og det var derfor ekstra stas å komme høyt opp på rankingen.
Men etter mye konkurranse fra blant annet det verdensomspennende nettsamfunnet Facebook, ble Nettby lagt ned 19.12.2010. Så det er kanskje ikke det aller beste eksempelet å trekke frem om man skal sette gamification i et godt lys. Men jeg synes allikevel det er morsomt å se at Norge faktisk slang seg på gamification-bølgen for en del år siden, – og det er først nå de siste par årene at gamification virkelig er på alles lepper.

I dag er det utrolig mange programmer og nettsider som bruker gamification-teknikken for å lokke brukere. På denne siden kan man se noen eksempler på nettopp dette, og hvordan de har gått frem.

Men hvis det var ett område jeg muligens kunne sett for meg at gamification kunne vært med på å gjøre en større forskjell, ville det vært innenfor skolesammenheng. Hvis elever i enkelte fag kunne brukt spill som en av læringsmetodene, tror jeg dette hadde engasjert mange flere elever, og også kunne bidratt til at læringen hadde blitt gøyere, og til at de hadde lært enda mer. Jeg er sikker på at de fleste heller ville valgt et spill hvor man kunne deltatt og samtidig lært noe, fremfor en mattebok for eksempel.. Men dette forutsetter at spillet er seriøst, og at det ikke bare blir ”gøy”. I Sverige holder de for øyeblikket på med en studie for å se om dette kan ha noe for seg.
Og det skal bli spennende å se hvordan dette kommer til å utvikle seg, både innen skolen, og ellers, og se om gamification kommer til å bli enda mer brukt i Norge også etterhvert.

Gamification, er basillen som har kommet for å bli.

-Linni :]