Hvor går grensen?

  •  Avisen iTromsø hadde tirsdag 1. juni 2010 en henvisning øverst på første side der det het: «Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap».Utsagnet var hentet fra prestestudent Erik Junge Eliassens Facebook-profil av en journalist som stod på vedkommendes venneliste…


Facebook er plassen hvor man kan finne igjen gamle venner, bli bedre kjent med nye venner, og plassen hvor man kan legge til folk man egentlig ikke kjenner, men som man bare vil ha som venn.. Hvor mange kjenner egentlig alle de har på vennelista si på Facebook? Er det virkelig noen som har så mange som 2000 venner? Tvilsomt. Så hvorfor skal man da stole på at det man legger ut forblir mellom deg selv og de vennene du har på facebook? Grensen mellom hva som er privat og offentlig blir i slike tilfeller ekstremt utydelig.

Etter min mening kan ikke noe man gjør på internett kalles privat. Legger man ut noe på Facebook, er det ikke lenger privat. Man poster ikke en status for at ingen skal se den. Jeg vil tro de fleste er klar over at de ikke sitter og skriver i sin private dagbok. Man vil som regel ha reaksjoner og kommentarer når man legger ut noe. Oppmerksomhet.
Det var jo nettopp dette Eirik Junge Eliassen ville ha da han blant annet skrev ”Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap” på Facebook-profilen sin. Han ville skape oppmerksomhet rundt en demonstrasjon som skulle holdes, og få folk med på den. Oppmerksomhet fikk han, men var det denne typen oppmerksomhet han ønsket…?

Facebook er ikke en plass hvor man skriver hemmelighetene sine. Man skriver, i full viten om at dette kan bli brukt og videresendt av alle som har tilgang til Facebook-profilen sin. Og det man skriver der burde man kunne stå for uansett. Hva er ellers vitsen med å skrive det?

«Senere slettet Eirik Junge Eliassen sitt innlegg på Facebook. Han påpeker at han står for alt på hans profil på Facebook – inkludert utsagnet om at det er en plass i helvete for israelittisk lederskap.»
– iTromsø

Hvis dette er noe han står for, hvorfor slettet han det da senere?

Et annet eksempel på en lignende sak som dette, var da Stella Mwangi vant den norske MGP-finalen, og varaordføreren i Aure i Møre og Romsdal, Rita Ormbostad kom med følgende utsagn på Facebook ” Skal kvesse meg et spyd og handle bongotrommer til Dusseldorf. Mulig jeg reiser til Afrika for å se finalen derfra, og da skal det spises gnu”, og dette senere ble snappet opp og gjengitt av aviser.
Hun beklaget selvfølgelig dette i ettertid, og sa at det hele bare var ment som en spøk. Greit nok det. Men når man er en offentlig person, må man da kunne forstå at slike ”spøker” som dette ikke hører hjemme på en plass som Facebook!

Så i bunn og grunn mener jeg at det man poster på Facebook ikke kan betraktes som privat. Men, privat eller ikke, det er stor forskjell på hvem det er som legger ut noe. Er det kongen eller er det en helt ”normal” person? Dette spiller en stor rolle. Hadde det vært meg som hadde skrevet det som Eliassen skrev på Facebook-profilen sin, hadde jeg mest sannsynligvis fått kommentarer fra vennene mine på Facebook, men det ville aldri endt opp på førstesiden av en avis. Derfor synes jeg det er viktig at den som poster noe tenker over hva slags konsekvenser det kan få. Er man en kjent person, OG i tillegg har journalist”venner” på Facebook…. – Burde man ha vett nok til i hvert fall å tenke seg om to ganger før man publiserer enkelte ting.

– Som man reder ligger man.

Linni :]

Advertisements

4 kommentarer on “Hvor går grensen?”

  1. christineuldal sier:

    Jeg er veldgi enig med deg der. Jeg har skrevet det til flere men det er fordi dere har bra utsagn og dere skriver det som er snat. når man er kjent så man ta konsekvensen av hva man skriver, sier og gjør. Når man har mange venner på facebook, hvor god venn er man med alle? Kan man stole på de? Det var veldig bra da du tok med det hun varaordføreren sa om Stella da hun vant MGP. Det viser jo at det er mange offentlige personer som sier dumme ting men beklager i ettertid. Kanskje man burde tenke litt mer og tenke på hva man sier sånn at man slipper å unnskylde seg etterpå og heller være forsiktig med hva man sier. man vet aldri lengre med meidea og journalister og hvem man kan stole på i disse tider. Facebook er noe alle bruker, kjendiser, forskjellige talkshow og mange offentlige personer, da må man være forsiktig, Ihvertfall hvis man skal godkjenne alle som vil være venn med deg bare fordi du er offentlig, at man tenker på om det er verdt det. Man vet jo aldri med personer nå til dags. Det er sant, man reder som man ligger.

  2. Camilla Kilen sier:

    Flott skrevet!
    Du har helt rett i at man kjenner ikke alle vennene sine like godt, sier man hei til alle hvis man møter de på gata? Ikke jeg. Og nettopp derfor er det ikke sikkert at alt du skriver på Facebook kan holde seg der og ikke bli vist videre til andre, som igjen kanskje lager en sak ut av det i lokalavisa. Som en redaktør i gatemagasinet, Virkelig, og som en prestestudent så brude Eliassen skjønne konsekvensene av sitt utsagn i og med at det var såpass grovt (i hvertfall for en kommende prest å være) Det at han selv tenkte på facebook som privat mellom han og hans venner er litt trist og naivt. For det er internettet vi snakker om her. Selv om du sletter innleggene og bildene på Facebook så vil de alltid ligge der ute. Appropo sletting, han slettet jo også dette innlegget sitt rett etterpå. Han sa seinere at han mente det han skreiv, men da kan ikke jeg skjønne, i likhet med deg, hvorfor han i det hele tatt slettet det.

  3. isabellvh sier:

    Hei Linni!
    Jeg er helt enig med deg, internett er ikke privat, og har vel aldri vært det 100 % selv om det private sto sterkere før? «Man poster ikke en status for at ingen skal se den», synes jeg er et meget godt poeng. Man vil skape reaksjoner og oppstandelse. Det er en av de sterkere grunnene til at man har Facebook tror jeg. Det er et «show-off.» Her viser vi frem bilder fra ferien vår, vi ytrer våre meninger, fjortiser viser bilder av dem selv tatt i speilet, det hele handler om oss.
    Facebook er en privat offentlighet, som mange kaller det. Men om det egentlig kan defineres som enten offentlig eller privat, tror jeg kan bli vanskelig å finne ut av. Det vil alltid finnes forskjellige meninger om dette.
    I blogginnlegget ditt snakker du om at det er forskjell mellom Kongen sine ytringer og en «helt vanlig person». Ja, det er forskjell, det er en selvfølgelighet at Kongen må passe bedre på hva han ytrer i det offentlige. Samtidig synes jeg også vi «vanlige» må gi kjendiser et pusterom i ny og ne. De må få lov til å være private de også når de slenger seg ned i stua og sitter på Facebook, selv om de kanskje i utgangspunktet har valgt sin posisjon helt selv.

  4. boblevann sier:

    Hei Linni! Veldig flott skrevet! Jeg er vel stort sett enig med deg i det meste her. Jeg hadde en periode da jeg var oppe i 700-800 venner på Facebook. Noe som gjorde at jeg ikke følte meg bekvem med det jeg ville dele. En kveld tok jeg meg i nakken og slettet nesten 300 stk – og jeg angrer ikke ett sekund!
    Selvfølgelig tenker jeg meg om to ganger før jeg publiserer noe, men å vite at det er folk som er til å stole på er greit. Selv mener jeg at 2500 venner som herr Junge Eliassen hadde blir for dumt. Da kan det heller opprettes en fanside der han går ut som en offentlig person. At du drar fram dette med å stå for det man sier er bra. Og eksempelet med Junge Eliassen kunne jo ikke vært bedre. Det er lovt å angre seg i ettertid, men tenk deg heller om to ganger før man handler! Igjen flott innlegg!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s