Internett – kommet for å bli!

Drømmer kan gå i oppfyllelse, og man kan være den man alltid har ønsket å være. Med bare noen få tastetrykk kan man bli hvem man vil. Høres det for godt ut til å være sant? Vel, det er kanskje ikke det. I hvert fall ikke om man har internett tilgjengelig.

Oppgaven denne uken gikk ut på å lese to kapitler av boken Code version 2.0, av Lawrence Lessig, og reflektere rundt tanker om internett nå og fremover…

På kun få år har internett virkelig skutt fart, og etter hvert har flere og flere begynt å bruke det. Det er et enormt spenn på hva folk bruker internett til, men én ting man ikke kan komme utenom når man snakker om det, er alle disse fantasispillene som florerer. Spill hvor man kan skape seg et liv som et ”cyberspace-menneske”, og leve som om det skulle være virkelig. Som Lessig skriver, er det (i 2006) antatt at mellom 20-30 millioner mennesker lever i disse verdenene (!) og tallet har nok steget kraftig siden den tid. Lessig nevner spesielt Second life-spillet som et av spillene hvor mennesker kan leve sine «dobbeltliv».

Second life - kanskje noens drøm endelig har blitt "virkelighet"?

Folk trenger ikke lenger gå ut døra for å treffe venner og bekjente; man kan møte dem som personer på dataskjermen sin. Hvordan vil det fremtidige internett bli? Et vanskelig spørsmål å svare på, ikke minst med tanke på i hvilken grad internett har forandret seg de siste årene og frem til i dag. Det finnes omtrent ikke en ting man ikke kan få kjøpt gjennom internett. Klær, møbler og elektroniske produkter er bare noen av de få tingene man kan sikre seg med kun noen enkle tastetrykk. Vil man i det hele tatt trenge å forlate huset sitt i fremtiden? Vil det være behov for vanlige butikker? Når vår generasjon, som bruker internett til alt og ingenting, blir ”den eldre generasjon” ser jeg ikke bort i fra at et internettsamfunn kan bli et virkelig scenario. Vi er jo så godt som vokst opp med denne måten å leve på, og vi forholder oss til internett hver dag. Har man ikke dataen tilgjengelig, har man alltid mobilen (selvsagt med internettilgang) tilgjengelig.
Ikke vet jeg… Men én ting jeg vet, er at vi går en spennende fremtid i møte!

Jeg hadde også tenkt til å nevne internett i forbindelse med fremtidige eksamener på skolen, da jeg kom over denne artikkelen. Jeg kan på mange måter si meg enig i at man skal få kunne bruke internett på eksamen og i andre sammenhenger innenfor skolen. Internett er jo noe vi alltid har tilgjengelig, og mest sannsynligvis også kommer til å ha tilgjengelig i lang tid fremover. Så hvorfor skal man da ikke kunne bruke de samme hjelpemidlene som man har når man kommer ut i det virkelige liv? Men på den annen side kan jeg også se problemene dette kan medføre, som for eksempel slappere elever -hvorfor gidde å lese pensum når man bare kan slå det opp på internett? Og faren for juks. Men en gang frem i tid, vil jeg nok tro at internett blir en selvfølge på eksamen.

Men, tilbake til spillets verden. Disse spillene kan virke harmløse, men er det ikke litt skremmende at enkelte mennesker faktisk ser på dette som et virkelig liv? Lever i denne verdenen flere timer om dagen? Kanskje i flere timer enn de ”lever” i den virkelige verden? Jeg for min del synes dette kan virke litt urovekkende, men igjen, så finnes det jo faktisk mye verre ting man kan bedrive over internett. Barneporno, rasisme og mobbing er bare noe av det enkelte mennesker bruker mye av tiden sin på. Det finnes fortsatt forum og kommentarfelt i nettaviser hvor man kan være anonyme. Og hvor enkelt blir det ikke da bare å slenge ut en stygg eller krenkende kommentar til noen? En del aviser har gått inn for at man for eksempel må logge inn via facebook-profilen sin for å kunne kommentere enkelte saker, noe som er med på å forminske drittslenging på nett. Jeg ser for meg at om få år er dette (eller ved bruk av andre måter å identifisere seg på) i bruk omtrent overalt på nettet, som et slags filter. Jeg ser i hvert fall for meg at det kommer til å bli mye vanskeligere å være anonym på internett. I hvert fall på offentlige chatte- og kommentarsider.

Enkelt og greit, jeg antar at internett kommer til å bli enda mer utbredt enn det er nå, og oppta mennesker i enda større grad. Kanskje vi til og med kommer til å leve kun gjennom datamaskinene våre i fremtiden. Det at jeg faktisk sitter og blogger om akkurat dette nå, sier sitt.

Linni :]

Reklamer

Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset, og hvordan skal jeg nå det målet?

Digital formidling er et fag som er veldig sentralt med tanke på hvordan dagens mediehverdag utvikler seg. På kun få år har de digitale mediene og måten formidlingen skjer på endret seg ekstremt. Blogging, facebook og twitter er blant mange andre sosiale medier veldig i vinden for tiden, og blogging er jo noe som vi skal utøve gjennom hele dette semesteret.
Med hensyn til dette tror jeg det kommer til å bli veldig interessant å lære mer om digital formidling, og få prøve ut hvordan det er å være på motsatt side av kommunikasjonsmodellen – altså være sender av et budskap fremfor å være mottaker.

Ut av dette kurset tror jeg at jeg vil få veldig mye ny og spennende kunnskap om hvordan budskapsformidling og kommunikasjon på nett foregår, og hvordan vi som lesere kan være med på å forandre og ta del i denne prosessen. Jeg ser også frem til å få et bedre innsyn i blant annet nettjournalistikk, og lære hvordan man skriver for nett sammenlignet med avis, samtidig som det skal bli spennende å se hvordan nettet og måten man bruker det til formidling av bl.a. informasjon, har forandret seg de siste årene.
Når vi kommer i mål med dette semesteret håper jeg at jeg har fått et bredere spekter av kunnskap når det kommer til nettopp dette med hvordan den digitale formidlingen foregår -og utøves på, og hvordan vi som ”vanlige mennesker” er med på å forandre den digitale hverdagen.

For å nå målene mine vil jeg først og fremst lese pensum, møte opp og være forberedt til forelesningene, og gjøre oppgavene som vi får utdelt.  Jeg tror også det å skrive blogg samt og lese andres blogger vil være veldig lærerikt, og kommer til å hjelpe meg med å nå målene mine.

– Linni :]